Odadoda 3000's awesome kick ass LoFi blog "Ten thousand 3000"

Hvis jeg må

Skal jeg leve på trass

I en perfekt storm av kjedsomhet
Er jeg et barn av støvet som svever

I den tørre søndagsskolen

Om jeg må
Skal jeg leve på trass

De grønne grenene sager jeg av
og planter i hodet mitt

Og så danser jeg på min grav

Hot hot summer movie picks (ikke i ordnet liste)

  1. Beau is afraid
  2. Synecdoche, New York
  3. Poor Things
  4. Dog Tooth
  5. And "Birdman". Always "Birdman"
  • Edward Hopper: en jævel på å male dårlig belyste rom.

Jeg sitter i sofaen og klør meg i nesa. Det var en ren tilfeldighet. For å få ryddet noen tørre smuler av snørr vekk, hjelper jeg til med tommelen. Jeg drar lett veggen mellom neseborene nedover med klypebevegelsen pekefingeren og tommelen utgjør. Og ser plutselig at maleriet over TV-en får en dybde.

Jeg kvekker til.

Jeg prøver å dra neseveggen noen ganger til, og det samme skjer hver gang. Bilde strekker seg. Bakover i rammen, og utover i rommet. Men bare i et kort øyeblikk. Bare i øyeblikket neseveggen blir dratt nedover blir bildet 3-dimensjonalt. Utrolig.

Over sofaen henger et bilder av tegneserie figuren Viggo, og en plakat som det står "hei" på. Det samme skjer med dem. Viggo flyter plutselig i rommet. Og Bokstavene henger foran den gule bakgrunnen.

Fasinerende hvor mange funksjoner denne kroppen har.

Licence (lisens for å bruke mitt innhold)

Du kan bruke mitt innhold som omfatter åndsverkloven hvis, og bare hvis, du bruker en liten spiss rød hatt hver søndag i ikke mindre enn en time (gjerne mer). Jeg, Øyvind Dahl, som denne lisensen gir, og som denne åndsverklovens materiale råder over. Kan uanmeldt komme på oppsyn for å kunne forsikre at lisensen opprettholdes. Men for å spare begge parter for tid, anbefales at du gir Øyvind Dahl beskjed når du har tenkt å oppfylle lisenskravet.

Om hattebæringen uteblir en søndag, vil det bli reist erstatningskrav på ett spill med et valfritt brettspill, valgt av Øyvind Dahl. Om Øyvind Dahl vinner dette spillet, skal det betales en sum, ikke mindre enn 50 000 norske kroner. Om de vinner, dvs at Øyvind Dahl taper, slipper de å betale noe som helst. Valg av brettspillet skal bli kjent minst 3 dager før spillet gjennomføres.

Veien opp på fjellet da det var vinter

-16 grader celsius 19:13 en fredag vinterkveld. 10% batteri på bilen. 2 barn på 9 og 11 år. I bunnen av bakken opp til fjellet hvor jeg har stoppet og gått ut av bilen er det helt mørkt. Og jeg ber den yngste om å holde lommelykten så jeg kan se på bruksanvisningen på boksen til kjettingene. De skal festes på forhjulene. Jeg har aldri festet noen kjettinger på verken forhjul eller bakhjul før.

Men på 30 bussen til jobben i dag. En tidlig varm sommermorgen, de fleste andre har tatt ferie. Er bussen nesten tom. Og midt i disse minnene fra en vinterferie, innser jeg hvor redd jeg var for å se folk i ansiktet.

Jeg vet ikke hvorfor. Men det var alltid forbundet med stor skrekk. Jeg regnet kanskje med de skulle ha sinte og ekle fjes. Eller bli sinte og ekle når jeg så på dem. Vise avsky. Derfor så jeg aldri på folk. Heller ikke da jeg snakket med dem.

Sønnen min sier han er kald på fingrene. Og jeg takker for hjelpen han har gitt, og ber ham gå inn i bilen for å varme seg. Selv om bilen blir kaldere og kaldere siden den er skrudd av for å spare strøm.

I snøen sammen med et nytt nivå av stress jeg aldri har følt før, legger jeg ut kjettingen som beskrevet i bruksanvisningen. Med bare hender famler jeg etter å få krokene som skal feste kjettingen til å møtes. Bak hjulet. I mørket. Der jeg ikke kan se. Og det er så jævlig kaldt hele tiden.

Er jeg fortsatt redd for å se i ansiktet på folk? Og inn i øynene dems? Selv om jeg klarte å feste kjettingene, og kjøre helt opp og frem til hytta på 10% batteri, med to barn som ikke merket noe av panikken til far. Som jeg er litt stolt av? Jeg vet ikke. Om det er fordi jeg er redd, eller om jeg aldri ble vandt til å se på folk.

I drømmen er vi alle hva du vil

Det er så jææævlig mye å rette - peser Jon. Han er lærer på en ungdomsskole. Og har til helgen samlet opp heldagsprøver, innleveringer, stiler. Da. Det er da jeg skal ta alt i et jafs. Jobbe effektivt og bli ferdig med alt det forsømte.

Og timene går. Han retter og retter. Bunken blir mindre. Litt mindre? Please? En anelse mindre. Og timene går. Jon blir sliten. Og trøtt. Og lei.

Nå er det tett. I lufta på det lille kjøkkenet til den underbetalte stakkaren, og i stakkarens hodet. Jeg trenger en pause. Luft. Jon går ut på balkongen og tar en røyk. Og mens han står der på balkongen og røyker ser han lappen.

På en lapp som ikke vinden har tatt med seg fra balkongbordet, skrev han ned den rare drømmen han våknet av. Her om dagen. Eller var det noen uker siden. Samma det. Flyktig var den. Det viktigste var at han rakk å skrive ned oppskriften.

I dørmmen ble han nemlig fortalt hvordan han kunne besøke andre i drømmene sine. Der og da virket det helt logisk. Du må vri hodet til venstre og kikke skrått opp. Og når drømmen prøver å fylle det du ser med noe nytt drømmeinnhold. Da. Da kan du strekke ut høyre ben. Ned gjennom bakken. Drømmen vil nemlig ikke regne med at det skjer. Foten din er da mellom to drømmerverdner.

Klokken er 01:17. Det er ikke lenger fredag 23. mai 2024.

Liste

  1. Keyboard/el-piano
  2. Søkemotor
  3. Litt kortere skjørt
  4. Dør av furu
  5. Hvordan mafia og nazister truer samfunnet
  6. 3d modellering til 3d skriver
  7. Kjøre til Sverige for å teste mobiltelefonen

Trikkeskinnene øynene/sinnet følger

Det var presentert som noe nytt og revolusjonerende. Og forbløffelsen var stor over hva det nye verktøyet kunne gjøre. Et apparat som kunne lage tekst. Flere tusen sammenhengde setninger kunne den spytte ut på få sekunder. Med en overraskende selvtillit, skrev den side opp og side ned, med en meget overbevisende tone, om hvilen som helst tema du måtte gi den. Dog en tekst full av faglige feil. Den kunne skrive, men den viste ikke forskjell på nord og sør.

Derfor var det ikke muligheten for raskt genererte tekster, jeg kjøpte tilgang til denne tingen for. Nei. Det var det bakenforliggende. Det jeg også selv har jobbet så mye med. Eller i mot.

Som kunstner har jeg alltid vært opptatt av reglene og strukturene som vi hele tiden befinner oss i. Gå inn i et rom. Og merk hvordan alt i rommet påvirker hva som kan bli sagt og gjort. Antall mennesker i rommet. Tiden på døgnet. Lys og luft. Det er strukturene og reglene. Eller i mattematiken. Vi oppdaget strukturer og regler, og satt tall og symboler på det. Og med det øker vi forståelsen av virkeligheten. Om det så er bare beskrivelsen av virkeligheten vi kommer nærmere.

Jeg har alle lottotallene fra 1986. 1976 rekker med 7 tall. Tillegstallene driter jeg i. Jeg mater tallene inn.

På forhånd har jeg laget en spørring som på en finurlig måte tvinger appratet til å kunne fortelle meg hvilken strukturer den ser. For det er det jeg vil se. Lottotallene er tilfeldig. Og jeg vil se strukturen på det tilfeldige. Kanskje strukturens helligste gral.

Resultatet fra apparatet er ikke forstålig. En blanding av tall og bokstaver. Små og store. Noen punktum. Fakk.

Du kan ikke helle alkohol ned i en tønne og forvente at den gjør dårlige valg.

Kjære skjøre samfunn

Selv om jeg er mann, går jeg i kjoler og skjørt. Fordi jeg synes det er kult.

Jeg synes rett og slett det kan være kledelig, tøft, og stilig om det gjøres riktig. Og for å gjøre det riktig må jeg prøve og feile. Jeg takker for tålmodigheten.

Og så er jeg veldig takknemlig for å få leve i et samfunn som synes det er så på kanten at menn går i skjørt og kjoler. Et de nesten ikke vet hva de skal gjøre.

Himler med øynene. Ser bort i avsky. Fniser. Og de som later som ingenting. Ikkeno problem. Jeg gjør jo ikke dette fordi jeg krever noe av andre. Jeg gjør det fordi jeg vil kunne gå i skjørt og kjoler.

At en så lavt hengende frukt kan gjøre så mye brytningsarbeid, er fasinerende. For å være litt grandios. Jeg synes det fungerer som en akupunkturnål inn i en av samfunnets ømme muskelknute. Den som hardnet til av stresset om å være feilfri og sterk.

Og inn gjennom den grunne maska nordmenn går rundt med. Som får oss til å skuespille en viktig karakter som ikke har tid til trivialiteter. Å nei. Huff og huff.

For meg er det så uskyldig. Så enkelt. Det skader ingen. Kanskje det til og med hjelper litt. På sædkvaliteten.

Før internett fantes

  1. Høre på plater i en musikkbutikk

Rask side kjole (for menn)

Jeg har laget en ny kjole. Sjekk så kul: SHD: Fast side dress

En litt kald lørdag (-16°C)

Juletreet må ut. Det er tørt, og alle barnålene faller av ved minste bevegelse i rommet. Det passer å gjøre det i dag. En lørdag litt ut i januar.

Og kl. 15 har jeg en tid hos frisøren. Det trengs. Jeg fikk ikke klippet meg lille julaften. Da var det fult gitt. Tenke seg det.

Jeg har andre prosjekter som jeg også vil greie med denne helgen. Hmm. Best jeg lager en todo liste

Skal jeg skrive en liste trenger jeg først påfyll på kaffe'n.

Og radio er jo koselig å ha i bakgrunnen. Det må jeg også sette på.

Sånn

Da kan jeg begynne på lista. Eller. En kjapp tur på dass. Så er alt klart.

  1. Hive ut juletreet
  2. Frisørtime
  3. Levere noe greier til en som glemte noe
  4. Lage dører til soverommet
    • Kjøpe planker
    • Kutte planker
    • Lime planker
    • Høvle planker
    • Frese planker
    • Lime planker
    • Spikke planker
    • Pusse planker
    • Lakke planker
  5. Laserkutting av nye bokser jeg trenger
  6. Ta bilder av den nye kjolen
  7. Gjøre ferdig den nettsiden
  8. Fortsette med Unity opplæring
  9. Sy ny kjole
  10. Skru til kjøkkenvasken (den er litt løs)
  11. Male ferdig soverommet
  12. Også var det den musikken da. Jeg liker å lage musikk. Men jeg har ingen lydtette steder å spille musikk. Det må også ordnes.

Det er sikkert noe jeg har glemt. Men det får holde nå.

Jeg skal jo også ha tid til å besøke noen venner denne helgen.

Stress og frykt 2024

Ting jeg er redd for, som jeg ikke tenker at jeg er redd for, med en mulig forklaring på hvorfor.

  1. At jeg skal fremstå som en som klager og syter. Derfor går jeg ikke til legen før jeg er 110% sikker på at det er noe som feiler meg.
  2. At de som kjører bak meg skal bli irriterte. For hvis de blir irriterte, betyr det at jeg er en dårlig sjåfør.

So hot right now 2024 edition

  • Finland
  • VHS og reklamevideos med dårlig skuespilleri
  • Sport blir rocka. Punk blir sport.
  • Cola i Cognac (både bokstavelig og som metafor)
  • Fargen #e56654
  • Hvordan bevise at du ikke er AI

Godt nytt år (snart)

Den følelsen med spe tårer på kinnet etter en god avføring. Hva skjer med det liksom?

En medium arikkel jeg skrev

Det er kanskje en intro. Nei. Det er vist et forord. Jesus. Det er vel litt mbisiøst.

Bilder

Ingenting og alt.

Det er en uendelighet mellom ingenting og alt

Alt inneholder ingenting. Ingenting er en del av alt.

Mens ingenting er ingenting. Det er fravær av alt.

Er det slik at noe kan være en del av noe større, samtidig som det større er helt fraværende i det?

Folk jeg har tenkt på.

En ikke prioritert liste over noen folk jeg av en eller annen grunn har tenkt på i dag.

  • Léa
  • Glenn
  • Merethe
  • Jørn
  • Øyvind
  • Marthe
  • Marte
  • Vegard
  • Øyvind
  • Marius
  • Hanna
  • Lisa
  • Thomas
  • Marius
  • Tony
  • Benny
  • Stian
  • Thomas

... og Anita

Øyvinds cool finds

Dere får unskylde meg. Ha litt tålmodighet. Jeg er litt treg. Så om jeg er treg. Tenke at noen ganger. Er det greit. ... Å ... Være treg? Hva snakker jeg om.

En punkers himmel

Sånn helt serriøst. Mellom deg og meg. Dagens samfunn er en himmel for oss punkere. Et parradis! Det er så jævlig gøy. Altså harru sett hvordan folk flipper av de minste ting? Selv folk som ikke vil provosere provoserer en eller annen føkker. Ha ha det er så gøy.

Og i all denne overfloden, har jeg blitt snobbete. En snobbepunk. Altså at jeg synes noe provokasjon er bedre, mer moralsk og kulturelt riktig, enn annen provokasjon.

Nå elsker jeg å provosere på den måten at jeg bare kan sitte et sted og drikke kaffe. Også blir folk sure. Oh! Set er så morsomt.

butikk api

Kan vi lage lov om at butikker skal tilby et api over varer, varer tilgjengelig, dagens pris, i hver enkelt butikk. Jeg ønsker å kunne plotte inn det jeg trenger å handle, og hvor jeg er og hvor mye tid jeg vil bruke på å handle. Og få utregnet hvor jeg må gå for å få det billigst.

Det kan gjelde alle butikker med noen unntak. Loppisbutikker o.l.

Også levde de gamle resten av sitt liv

Hvordan kopiere en banankake

Hver gang noen tar et bilde fra internett, og laster det opp til en ny tjeneste på nett, blir bildet komprimert på nytt. Fordi alle bilder som lastes opp ikke skal overstige en viss mengde megabyte, og for å optimalisere bildet. Nettsidene regner med du laster opp krystallklare high definition bilder. Så alle bilder får samme behandling.

En måte å komprimere data på, er å finne like mønstre, og gjennta dette. I stedet for å beskrive fire like sirkler. Beskriv en sirkel, og vis denne fire ganger. Denne måten å komprimere på, er grunnlaget for jpeg formatet. Som er den mest poppulære måten å komprimere foto på.

Og når folk laster opp bilder som allerede er komprimerte. Blir de like mønstrene forsterket. Fordi det som er runt har også blitt likt, og kan bli brukt til å lage nye mønstre. Etterhvert blir bilde fult av støy. Fult av fragmenter.

Det samme skjer i en kopimaskin. Om du kopierer et ark. Og bruker kopien til å lage en ny kopi. Og kopien til å lage en ny kopi. Blir mengden av støv, støy og forenklinger dominerende.

Men hva med våres virkelighet? Vi vet jo ikke hva dette vi surrer rundt i egentlig er. Vi vet at vi eksisterer, fordi vi tenker. Alt utover det blir tolket gjennom et grensesnitt vi kaller "spacetime". Som treffer sansene våres, og lager inntrykk. Inntrykk som hjernen våres tolker.

Vi vet at hjernen våres blokker inntrykk hele tiden, for å kunne behandle det den tenker er viktigst. Så hjernen våres "komprimerer" virkeligheten før vi får servert den.

Så når vi lager 3D verdner i Unity eller Unreal. Forsterker vi drittet. Det beste vi kan håpe på, er å lage et bilde av støvstøy og muterte artifakter.

Yey nytt skjørt: Warp skirt v2

  • Klær

Kan grunnen til at vi synes det er så vanskelig å bedre systemer bunne i at vi tenker utifra et deus?

Hvordan lage et datasystem bygget på en ateistisk grunntanke?

Altså ikke at en gud (oss) har laget en modell som all data utspringer seg fra. Men at med tilfeldigheter lages strukturer utifra en naturlig "evolusjon"?

Buckets meg her og buckets meg der

Jeg vet hvor behagelig det er å ha oversikt. Det er det vi alle streber etter. Kaver etter.

Og å til og med kunne bestemme hvor ting skal være. Da er du sjef. Ikke bare har du oversikt. Du har definisjons makt.

Og dere kan rotte dere sammen. Den lille gruppa som definere ting. Som "har oversikt".

Men hvorfor må dere gjøre det?

Jeg skal fortelle dere hvorfor dere må gjøre det

Dere må gjøre det fordi det er den letteste måten dere kan føle dere bedre på. Å rakke ned på andre, aka mobbing. Svake jævler.

Hvorfor må vi forenkler ting hele tiden? Hvorfor må vi dømme folk ned i små forenklede og fordummende kategorier? Ikke vet vi historien bak og ikke ser vi hele spekteret av et menneske. Det er umulig. Allikevel.

Det verste som har skjedd med nordmenn er sosiale medier. Hvor vi kan sitte å dømme folk. Ikke bare når vi sitter på en kafe med en venn. Det er hele tiden. Fra du står opp, sitter på dass, mens du spiser middag, til du legger deg, og våkner litt på natta. Så kan du dømme folk. Og normenn er ekstremt sensitive på dette. Som gjør at vi bare kryper enda lenger inn i skillpadde skallet.

En selvforsterkende spiral. Redde skilpadder, trenger å mobbe for å føle seg bedre. Vi er en nasjon med redde små skilpadder. Halvrasistiske skilpadder.

Sidevisninger pr 29. april 2023: 1,184

Tydelig vis 10 dager siden sist jeg skrev. Jeg er usikker på om jeg bare kortfattet skal ramse opp en haug med ting jeg har opplevd, eller skrive lengre avsnitt.

  1. Jeg har funnet et punkt i nakken. Bak øret, og litt videre nedover. Hvis jeg tenker på det stedet, kan jeg få hjernen min til å "kjøre" litt saktere.

    Som om hjernen kan ta en liten do pause og bare sitte stille og tenke. Uten at det skjer noe.

  2. Jeg har plassert megselv der jeg ikke er smart. Som en hevn. Og jeg må finne ut hvorfor jeg driver med det. For jeg føler meg sveket av dere. Og Jeg føler at dere ikke fortjener det jeg kan gi dere. Jeg vil at dere skal havne i et fasist helvette. Et russisk okkupert norge. Et dummere og mindre oppegående og mindre langsiktig norge. Og jeg ber. Vær så snill: snuble i prinspipper som bare skal gjelde for dere selv.

  3. Jeg tenkte å prøve utdanning igjen. Men i alle dager ble det plutselig en mulighet til å gjøre noe nytt på jobben? Tilfeldigheter og kaos. Lager mer kaos flere eller færre tilfeldigheter? Er det en kurve?

Fanny Duckert

Fanny Duckert er viktig

Fanny Duckert har gjort noe jævlig stort. Og vanskelig. Og ekstremt viktig.1

Hun har klart å sprenge en definisjon. Et stykke allmenkunnskap. En sannhet. Som alle trodde var riktig og viktig. Men som var veldig feil. Ekstremt feil.

Hun klarte å fortelle oss at "alkoholisme" ikke finnes. "Alkoholiker" er et begrep laget av to mennesker som ville tjene spenn.

Ok, om det var fordi de ville tjene spenn eller hva de ville spiller ingen rolle. De hadde en agenda, ikke vitenskapelig metode. Og resultatet ble ikke overaskende skam og skyld.

1) Som selv Thomas Seltzer, en jeg regner med som en svært kunnskapsrikt og et reflektert individ, blir provosert av. Nå skal det sies at han har blitt jeg-begynner-å-nærme-meg-døde-kristen aka agnostiker. Og han har sett folk som stempler seg sjæl som alkis inn i øya. Og selv om jeg liker å høre på trygdekontoret, har han glemt at han har to ører og en munn. Jeg elsker deg Thomas. Men du må la gjestene dine snakke mer.

Puslespill i mørket

Hva er det som er så godt med mørket? Er det selvmedlidenheten? Det å være nedstemt og nedtrykt er en opplevelse jeg ikke opplever så ofte. Men den kommer den og.

Og når den er her. Er den så sjarmerende. Som en vis gjest jeg ser opp til. En jeg kan få kunnskap fra, om jeg bare stilte de riktige spørsmålene.

Om den ville.

Kunne den ha gitt meg all verdens bevisthet på godt og vond. Men den vil ikke det. Den vil bare komme på besøk og være her litt.

Og jeg trives med mørket på besøk. Jeg kan tenke og snakke om alt dette drittet. Og jeg kan føle meg nedstemt og tenke at isolasjon er bra.

Det er liksom to ting. Den ene er å føle seg nedstemt. Et sted mellom hjertet og magen. Litt som om noe slapper av. Gleden og all lykke puster ut. Tar en blund. En pause.

Den andre er hvordan jeg vil trekke meg tilbake. På en måte som jeg samtidig sier "jeg er ikke så bra". "Jeg vet at jeg ikke er noe bra". Drit i meg liksom. Ja jeg vet at jeg ikke tar kontakt med folk. Men det er egentlig fordi jeg ikke er verdt noe. Så derfor tar ikke jeg kontakt med deg. Og du tar ikke kontakt med meg.

Om noen spør om jeg vil bli med, sier jeg bestandig at jeg ikke kan. Eller så sier jeg "ja det høres morsomt ut". Også kommer jeg ikke uansett.

Jeg prøver bare å spare dere for det drittet. Jeg er. Som jeg tror jeg har kunnskap om og rundt. Hjertet og magen what the fakk. Eller hvertfall måtene å se på. Mine måter å se på. Fra min vinkel.

Også går det vekk.

Også går det vekk.

Også er det vanlig igjen. Men ikke helt. For jeg husker litt av følelsen av mørket.

Og lyset lyser litt gulere.

Sola varmer litt mer

Og bladene er litt grønnere.

Og vinden lukter som en gang jeg var barn. Litt.

Bitte lille skandinavia™

Jeg digger å lese svenske aviser. Og jeg digger å lese danske aviser. Jeg tror vi kan få en bra synergi ved å lage en felles plattform hvor vi kan snakke sammen (forum), fortelle om hva som skjer (nyheter), og lufte ideer (reklame).

Og la det nå for helvette være noe litt sprekt, fett og radikalt. Faen om jeg ser en jævla serif1. Boktrykkerkunsten ble føtt på 17 hundre tallet. Tre hundre jævla år siden. Vi trenger ikke late som vi trykker html sider. Teh fakk2.

1: Jeg er sikker på at jeg har hørt, eller lest, at på en dataskjerm er sans-serif lettere å lese.

2: Fakk it, Jeg skal lage noe skandi-felles nyhet ting. Kan det være så jævla vanskelig? Jeg skal bruke AI. Jeg skal gjøre det mens jeg faen meg sitter på dass! 3

3: Heheh AI kom helt til CORS, da feilet den: Scandinews

Du kan ikke si manipulere uten å si pule

Fri vilje er under et stort press. Fra mektige aktører med enormt mye penger. Jeg har egentlig ingen sjanse mot dem.

Politikere som vil at jeg skal synes de er kule. Merkevarer som vil at jeg skal bruke penger. Interesseorganisasjoner som vil at jeg skal hjelpe dem med agendaen sin. Og ikke minst. Religiøse som vil ha deg med i sekten sin. Og mange flere, jeg ikke klarer å kategorisere nå.

En ting er å ha et politisk budskap, eller en vare du vil selge. Det er greit det.

Grunnen til at jeg setter dette i sammenheng med fri vilje, er metodene de bruker til å selge sitt politiske budskap, eller sin branding. Jeg skal ikke lenger lese argumenter og gjøre opp en mening. Jeg skal maseres, fristes, latterliggjøres og manipuleres, til jeg av meg selv finner ut akkurat det de ville jeg skulle finne ut.

Mye penger som blir brukt til å finne ut av hvordan noen kan styre andre mennesker. Forskning går på å finne ut av hvordan menneskesinnet fungerer. Både fysiske og psykiske metoder.

Jeg må derfor øve mer på "fri vilje". Jeg vet ikke helt hvordan jeg gjør det. Men jeg skal finne ut av det.

Fri vilje til alle!

Pass på din egen frie vilje!

Etter en liten tenkepause tror jeg at motgiften er kultur. Ibsen, turboneger, orbital, munch, loe, modest mouse. Der ser du hvor fattig jeg er på kultur. Hvorfor kan jeg ikke navnet på noen bra dansere? Hvorfor kan jeg ikke navnet på noen bra teaterregisører, skuespillere? Eller de nye veiene i disse grenene? Hva er det egentlig som skjer der ute?

Egenskaper jeg synes er viktig. Som jeg streber etter å være.

Som ligner veldig på de stoiske dygdene... Men helt sant altså. Jeg tenkte på disse tingene før jeg leste om det. Helt sant.

  • Ærlig og oppriktig
  • Modig
  • Rettferdig
  • Sparsommelig

Har du noen ganger følt at alt er litt nytt? At du ser ting på en litt ny måte?

Slapp av. Det er helt naturlig. Og ingenting du kan gjøre noe med.

Ny halvferdig sang!

Det skal bli en julesang. Enn så lenge høres den slik ut på sound cloud: Julesangen enn så lenge

Privatisering

De blå partiene kjemper om å privatisere offentlige oppgaver. De mener det blir bedre tilbud. Samtidig som de private fusjonerer og blir større og større.

Poenget er at de private ser at det er fornuftig å være så store som mulig. For å drive mest effektivt. Hvorfor må da offentlig sektor splittes opp og privatiseres for å gjøres bedre?

Jeg tror det er det er skjulte motiver her. Målet er ikke å gjøre det bedre for innbyggerne. Målet er å privatisere. Slik at noen kan tjene jææævlig mye spenn.

Ting jeg tenker på nå i en uordnet html liste (ul)

  • Putin og russland kommer til å fortsette Ukraina krigen i mange år.
  • Putin kommer til å kødde med nato ved å feks sette mer militær på svalbard, fly noen fly litt over grensa til finnland eller sverige, ha en ubåt drivende litt for nærme gottland. Og Nato aner ikke hva de skal gjøre. Nato vil ikke eskalere. Selv om det som egentlig må til, er det ingen vil.
  • Kina kommer til å ta vietnam og hong kong. og senere bli super kompis med putin.
  • Til slutt har putin strekt strikken så langt at Nato må krige. Mye har gått tapt, fordi Nato ikke startet tidligere.
  • Putin er et jævla fjols, og hvis ikke russland selv klarer å bli kvitt ham, mens russland dreper folk i andre land, bør vi ikke ha noe respekt for russiske styresmakter eller russland som et land.
  • Russland er ikke et land. Det er en vits.

Hvor er tankeprosessen?

A series of three green squares, two blue squeares underneath

Hipsteren aka kronisk-ny–oppsetning-syndrom (KNOS)

Som selverklert hipster har jeg lyst til å lufte mine tanker om rollen.

Mennesker har funnet det lurt i å være en del av en gruppe. Da er det lettere å overleve. Alle i gruppa utfyller hverandre og tar vare på hverandre om noe skulle skje.

Og i evulosjonens løp har fordelaktige mønstre satt spor. Noen grupper var bedre rustet enn andre. Og her tror jeg at grupper som hadde et bredere spekter av forskjellige roller var, og er, bedre rustet enn andre grupper.

I alle samfunn finnes det en gauskurve, over hvor opptatt folk er på å gjøre nye ting. De aller fleste følger med og oppdaterer seg når det trengs. Og så har vi de bakstreverske folka. Som nekter å gjøre nye ting. Og så finnes det hipstere som må gjøre nye ting. Selv når de nye tingene ikke engang er funnet opp. Det er hipster'n.

Men hvor skal hipsteren finne nye ting?

En hipster er ikke noen spåmann eller dame, som kan se inn i fremtiden.

Men av en eller annen grunn har hipsteren kanskje en mer utviklet sans for å se retninger i samfunnet. Hvertfall en særskilt interesse i å tyde samfunnet og hvor det bærer hen. Salig er hipsteren som føler på nye strømninger.

"Problemet" til hipsteren er hvordan den skal fortelle samfunnet hva hen har funnet ut. Som alle andre i samfunnet ønsker hipsteren å ha en stemme. Hipsteren har observert og analysert og kommet frem til en intuisjon av hva det er som møter oss rundt neste sving.

Siden "hipster" er en rolle i samfunnet, så vel som en personlighet. Lever hipsteren ut hva den har funnet ut. Hen ikler seg det hen tror samfunnet kommer til å bære preg av. Hipsterens kanvas er sitt eget liv. Sin egen være måte. Sine egne rutiner og mål. (todo: skriv anekdoter og historier om faktiske ting hipstere gjør)

... nå er sengetid. skriver mer seinere.

Du kan aldri "kjenne igjen" en hipster med faste tegn. Med en gang et tegn materialiserer seg, og som kanskje blir et "kjennetegn", er utrykket tatt over av trendsetterne.

En hipstere er flyktig. Alle hipstere er litt forskjellige fordi ingen klarer å tolke ting helt likt.

Den største falitt erklæring en hipster kan oppleve, er å se en annen person ha den samme oppsetning som en selv.

Sykluser

Skiftende motivasjon.

Meningen med livet spørr'u?

Det jeg tror meningen med livet er, er å ha seks. Noe så banalt og platt. Hvor kommer jeg fra og hvorfor er jeg her? Jeg kommer fra to mennekser som hadde seks. Og grunnen for at de hadde seks, var fordi de ville ha seks. Og hvor kom så de fra? De kom fra noen andre som hadde seks. Og slik kan vi følge lenken av mennesker og dyr, til opprinnelsen til liv på jorda.

Evolusjonen har gjort kroppene våres til verktøy for seks. Noe av de sterkeste belønningssystemene eller følsene vi mennesker har, får vi ved å ha seks. Og det rimer jo med ideen om at jo mer seks vi har, jo større sjanse er det for å få avkom.

Du synes kanskje det er platt at hele vår eksistens og meningen med den er å ha seks? Fortvil ikke. Det ligger en frigjøring i at det er så enkelt. Da kan du heller fokusere på andre ting du har lyst til å gjøre. Og om du føler for det. Ha litt seks for å utøve denne "meningen-med-livet" arbeid.

Den store omvendt dagen

Det kan hende jeg bare snakker for meg selv. Men for å kunne ha et poeng så later jeg som det gjelder de fleste nordmenn (jeg tror det gjelder de fleste nordmenn).

Det virker som nordmenn er ekstremt redde for å være feil. For å gjøre feil. Så redde er vi, at vi undertrykker oss selv.

Samtidig som vi forteller barna våres "vær den du er". Er det svært lite variasjon å se der ute. Det er en kongnitiv distanse mellom detm vi forteller barna våres og oss selv, og hva vi faktisk gjør.

Og det er skadelig. Både for hver enkelt av oss, og samfunnet vårt som helhet. Vi blir fattigere på ideer og tanker.

Vi har havnet i en ond spiral som er vanskelig å komme ut av. Litt slik som at en ensom gresshopper avslører hvor den er og kan lett bli spist ved å lage lyd. Lager mange gresshoppere forvirring med lyder fra alle retninger, og det blir vanskeligere å fokusere på en. Sånn er det litt i norge nå. Hvis du stikker deg litt ut, så får du mye fokus. Det blir litt slitsomt.

Som samfunnsterapi kan det hende det hadde hjulpet å ha en feiring, som går ut på å være det motsatte av deg selv. Velg selv hvordan motsatt du vil være. Gjør så mye eller så lite ut av det som du vil. Da legger vi hvertfall tilrette for å prøve noe rart og nytt. Også kan det være litt fjollete og dumt. Det tror jeg vi nordmenn trenger. For vi er så jævlig serriøse og redde. Og ganske sure også når jeg tenker meg om.

Ny måte å tenke på #1 spacemusic

  • Tenkemåter
  • Rabling

Ved å ta med flere dimensjoner.

Om en dimensjon er et lag med informasjon. Kan en ny måte å tenke på være å legge på slike dimensjoner i tankene. Prøve å holde på flere av disse lagene samtidig i minnet.

Vi har tid og rom, spacetime på engelsk. Hva med å utvide med "musikk og rom" eller "hukomelse og rom"?

Her blir rom brukt mer eller mindre som et snitt i den andre egenskapen, musikk eller hukomelse. På samme måte som tid blir brukt til å lage et snitt, eller et "bilde", av rom på et gitt tidspunkt. Kan "rom" bli bruk til å lage et snitt, et "bilde", av musikken i en tilstedeværelse.

Bob hunds sang ... blir hørt på over alt når som helst. Om vi vil kan vi tenke i dimensjonen "musikk og rom". Da tenker vi ikke lenger på tid. Og kanskje ikke så mye på selve lokasjonen sangen blir spilt i. Men mer hva de "samme" lydbølgene påvirker. Se for deg alle gangene sangen blir spilt, og lydbølgene som sendes ut, og treffer ørene som hører sangen. Samtidig. Den mengden. Det er liksom essensen i "musikk og rom" dimensjonen.

Det å kunne abstrahere og safte ned flere ting til dimensjoner, kan kanskje være nyttig? Jeg vet ikke. Musikk og rom er kanskje ikke så spennende. Men jeg synes "x og rom" er en fin øvelse.

Om ikke annet følte jeg kanskje et større fellesskap med alle menneskene som har hørt den samme musikken jeg har hørt, med "musikk og rom".

Min måte å være mann på (work in progress)

Jeg er en mann. Men jeg er først og fremst en menneske. Med alt det som innebærer i å være et menneste. Jeg har alle mennesklige følelser. Jeg har mennesklige lyster og begjær. Jeg kan tenke alle tanker som dukker opp. Uten at det er feil på noen måter. Og jeg lever i et samfunn med andre mennesker, som jeg vil se, og bli sett av.

Begrepet "mann" synes jeg har blitt begrenset. Først og fremst av menn. Det er menn som begrenser seg selv, og andre. Sikkert mange grunner til at det skjer. Frykt, engstelse og usikkerhet tror jeg er noen av de største grunnene.

Biologer kan påpeke og si at å være mann betyr å ha små reproduksjonsceller. Det er jo ikke feil. Men det gir ingen mening å dra biologenes definisjon av mann, til å gjelde det kulturelle begrepet. At menn bare skal like blå, svart og grå farger. Ikke rødt og rosa. Kommer ikke av størrelsen på celler.

Det vil være et punkt hvor kropp og kultur møtes. Et eksempel kan være at gjennomsnitts mannen er mer villig til å gjøre handlinger med større risiko, enn gjennomsnitts kvinnen. Og utifra det kan det tenkes at feks.: en type risikosport var oppfunnet av en mann.

Men det betyr ikke at menn må utelukke all annen sport.

Siden det er så mye historisk og kulturell ballast, vil det å forenkle kjønnene til en akse mellom maskulin og feminin, være lite hensiktsmessig.

Det jeg vil frem til ...

Kriser

Jeg tenker litt på "kriser" som store steg i forståelse. Først må en baby bli bevist på at det er et individ, før det kan begynne å si "nei". Og selv om det kan være irriterende med barn i trassalderen. Så vil foreldrene allikvel at barnet skal nå det punktet at det begynner å si nei.

Etterhvert kommer det flere "kriser". Og felles for dem alle, er at personen har nådd et punkt, hvor det må sloss litt med sine egne tanker eller tankesett, for å komme videre.

Jeg ser derfor på kriser som noe bra, og veldig mennesklig, og en mulighet for å nå nye høyder.

Også tenker jeg litt på kunnstig intelligens. Kanskje det å få oppleve og gjennomgå en krise er noe av det som må til for at det kan bli en type bevisthet?

Formidabel nyutgivelse av Wonderboy, the dragons trap.

Veldig god produksjon og oppgradering. Et verdig gjennsyn av et av mine sjelssettende minner fra barndommen. Det var riktig nok ikke jeg som spilte. Men jeg så på mens storebroren til en kompis spilte.

Den flotte musikken har også fått et bra løft.

wonderboy the dragons trap @ nintendo

Øyvinds selvhjelpshåndbok

  1. Du må være snill og raus mot deg selv. Ikke vær så streng.
  2. Det gjør ingenting å ha det rotete hjemme. Ditt hjem skal være ditt tryggeste sted i verden. Ikke et upersonlig bohus hælvette.
  3. Det er fint å være fyllesyk av og til. En får rast fra seg litt. Og følt litt på å ikke være 100%.
  4. Bare fordi det er sol ute, trenger du ikke gå ut. Om du føler for det. Vær inne.
  5. Om du driter deg ut, er det egentlig utrolig kult. Å feile er bra. Vi er mennesker og uperfekte.
  6. Prøv å vis din sårbarhet. Det krever mot. Å være modig er også en veldig bra egenskap.
  7. Noen ganger når du er sint på noen. Er det fordi du er misunnerlig på noe andre gjør. Å være misunnerlig er egentlig bare kroppen din som prøver å fortelle deg hva du har lyst til.
Most religious people practice the easy parts like discriminating against others because it takes no effort and they can feel nice about. Abstaining from non marital relations and feeding the poor, for example, require effort. - u/Bullshitting24-7

Over the garden wall analyse jeg vil se senere

Jeg vil gå i skjørt og kjoler

Jeg er en mann. En helt vanlig mann. Som synes det er kult å gå i skjørt. Og kjoler.

Det blir kanskje litt vanskelig for dere andre å måtte forholde dere til så mange forskjellige folk. Med mange forskjellige måter å definere seg selv på. Men jeg er altså en helt vanlig mann. Som synes det er kult å gå i skjørt.

Ikke bli redd. Det er ikke noe farlig. Det er bare morro. Og faktisk behagelig på varme sommerdager.

Det er bare klær. Stykker med tøy. Og mest sannsynlig kommer du til å bli vant til det.

Måter å tenke på

I det siste har jeg lurt på hvor mange forskjellige måter det går ann å tenke / bruke hjerne på. Er det mulig å kategorisere dette? Og kan vi finne nye måter å tenke på?

Hvis jeg skal lete etter noe jeg ikke finner, starter jeg ofte med å lete i hukommelsen. Når husker jeg at jeg hadde tingen sist? Og derifra, prøve å gjenskape hva jeg gjorde frem til nå. Dette er vel en måte å tenke på. Litt sånn historisk måte.

Om jeg skal på tur, plaier jeg å visualisere turen, og finner ut hvilken ting jeg trenger å ta med meg. Skal je gpå skitur, ser jeg for meg at jeg skal bruke ski. Da må jeg kanskje ha smismøring. Definnitivs staver og skisko. Vann og niste. Ok. Da må jeg ha med en sekk. Dette er en visualisering tenkning.

Dagdrømming er kanskje en mere ubevist visualisering. En drømmeaktig flyt hvor tankene selv får bestemme mer.

Assosiasjoner kan komme når jeg hører musikk, eller lukter noe. Men dette er kanskje mere spesifikke funksjoner som er med i overnevnte tanke måter.

Jeg ser jo det jeg har tenkt hittil ligner veldig på noe som er knyttet til tid. Enten bruker jeg hukommelsen eller så visualliserer jeg.

Jeg har jo også en indre monolog, som oftes på norsk. Det er jo kanskje det som er noe nærmere en manifestasjon av meg, i meg. Og noen ganger skrur jeg av denen monologen, ubevist eller bevist, for å gjøre ting. F.eks.: når jeg skal konsentrere meg

Jeg leste et sted at en stor del av hjernen er koblet til hendene. Og det vil jo også være en måte å tenke på. Å arbeide med hendene, er også en måte å tenke på. Men som da resulterer i noe "håndfast" (høhø). Håndarbeid liksom. Å spille gitar vil kanskje være en kombinasjon av alt over.

Trær og mennesker

Ofte tenker jeg at den mennesklige psyke vokser som et tre. At hvis vi kunne skjert et tverrsnitt av psyken så kunne vi sett at barnet fortsatt er der. Helt i midten. Før ungdomsårene ligger rundt, og videre allevoksen årene. Og selv om vi er mer voksne enn barn, så er vi fortsatt en liten del barn. Og noen ganger trenger det barnet å få litt trygghet og oppmerksomhet.

Men må da kunne gå i skjørt og kjoler snart?

Det er nå 100 år siden damer begynte å gå i bukser. Da synes jeg det er på tide at menn kan gå i skjørt og kjoler. Egentlig bør svært lite av ting vi bruker være kjønsdelt. Bare se på forskjellen mellom antall kategorier på dameavdelingen på en nettside og herreavdelingen. Så kan du se hvor "begrenset" klesutvalget er til menn. Samme med butikker. De aller fleste butikker har dameklær. Noen har dame og barne -klær. Og noen få har herreklær.

For tiden er til og med farger er veldig delt. Men skal gå i mørke og grå farger. Mens damer kan gå i alle farger. Fargen rosa var en "guttefarge". Til en prins på 1920 ble kledd i blått, som intill da var en "jentefarge". Så det er bare tull alt sammen. At noen farger betyr ditt eller datt i forhold til kjønn. Vi må kunne få velge hva vi vil.

Armbåndsur var ikke vanlig for menn å bruke før på 1900 tallet. "From the beginning, wristwatches were almost exclusively worn by women, while men used pocketwatches up until the early 20th century. " - Wikipedia

Noen typiske invendinger jeg hører når jeg snakker om dette:

  • "Hvorfor skal du bestemme at menn skal gå i skjørt? Jeg vil ikke gå i skjørt"
  • "Det er veldig lite praktisk å gå i skjørt. Så hvorfor bruke det da?"
  • "Ærru homo?"
  • "Jeg synes ikke det er sexy med skjørt eller kjoler på menn."
  • "Gud/Jesus ville ikke likt dette."

Jeg tror at den eneste grunnen til at vi ikke bruker skjørt og kjoler i dag, er fordi vi ikke er vant til det. Og den beste måten til å bli vant til ting er å gjøre det mer.

Tanker notater

  • Hvordan går det med Atle Antonsen?
  • Brøytebilene i Oslo er gigantiske, hvor sikkert er det, og er det praktisk?
  • Er målet med høyre politikk å legge tilrette for grådighet?

Happy new year 3000 (2023)

Ting jeg tenker på nå:

  • Klær er viktig. Det er arkitekturen for ditt ego. Klær og mote skal ikke være en mal mennesker skal følge. Det bør være stor aksept for å gjøre hva en selv vil.
  • Alle bør kunne HTML. Internett bør være et fritt sted som ikke skal bli manipulert av klikk optimaliserte algoritmer med skjulte agendaer. Lag ditt eget nettsted i dag! Feks her på noecities.org 😝
  • Det trenger ikke være så seriøst.
  • Det er viktig å feile. Jeg er nødt til å tillate meg å feile. Drite seg skikkelig ut. Selv om jeg nesten ikke tør. Hva er jeg så redd for? Å bli fryst ut av samfunnet? Men å vise svakhet er styrke. Å gå egne veier betyr at veien ikke er asfaltert, men full av steiner, busker, groper, myr, bekker, vann og fjell. Ja ja ja vi skjønner.
  • Jeg synes vi trenger å revurdere mye i tilværelsen. Det henger igjen mye gamle stive stygge tanker, som bryter menneskene ned. Vi skulle ha gjort det for lenge siden. Og nå virker det som vi sliter med prinspipper.
  • Jeg trenger dette stedet. Et enklere sted å formidle halvferdige tanker og ideer.
  • Rabling